mai 2013

tjueandre dag femte måned

Om dette er slutten på en hel bok eller starten på ett nytt kapittel vet jeg ikke. Dette burde ikke forandre noe, men det gjør det. Jeg må tilpasse meg til noe nytt. Igjen. Fornuften sier noe, magefølelsen sier noe annet. Viljen bare holder kjeft. Er dette en prøve på hvor tilpasningsdyktige vi er?

Man kan reflektere over dette i flere timer. Flere uker og flere år. Reflektere. Hva om jeg ikke vil reflektere mer? Hva om jeg slapp unna? Da hadde alt falt fra hverandre og døden hadde vært nær. Uten tilpasning kan man ikke overleve. På tross av at det er noe man ikke vil forholde seg til. 

Akkurat nå er dette veldig rart. Jeg pleier ikke gi opp, men hva om det er det eneste som er nødvendig for å ha det fint igjen? Å kjempe gjennom storm etter storm. Det tærer på kroppen. Frykten for hva som kommer etterpå. Blir det virkelig fint igjen? Så fint at det ikke betyr noe lengre; om en gir opp eller ei?

 

 

alle bildene er linket

følelsen av film noir

foto - privat | Canon 60D 50mm f1.8

Det har gått nesten 4 uker. Jeg har en del å fortelle, tror jeg. Trenger bare litt tid på å formulere meg.

- Trondheim

Filmstudent som skriver om film og everyday life.







  • ARKIV

  • Follow on Bloglovin
    hits